Reagenser for peptidkondensering

For tiden, i syntesen av peptider, brukes karboksylaktiveringsmetoder hovedsakelig for å fullføre peptidreaksjoner. De tidligste metodene som ble brukt var å aktivere aminosyrer til syreklorider, azider, symmetriske anhydrider og blandede syreanhydrider. Men på grunn av eksistensen av aminosyreracemisering under disse forholdene, faren for reaksjonsreagenser og kompleksiteten ved fremstilling, ble de gradvis erstattet av senere kondensasjonsreagenser, som kan deles inn i to typer i henhold til deres strukturer.: De viktigste kondensasjonsreagensene er: Karbodiimidtype, oniumsalttype (Uronium).

Inkluderer hovedsakelig: DCC, DIC, EDC.HCl vente. bruk DCC utføre reaksjonen, på grunn av DCU, eksisterer DMF Den har svært liten løselighet og produserer hvitt bunnfall, så det brukes vanligvis ikke i fastfasesyntese-. Men fordi det er billig, kan det fjernes ved filtrering i flytende-fasesyntese, og det er fortsatt mye brukt. EDC.HCl På grunn av vannløseligheten brukes den ofte i forbindelse med polypeptider og proteiner, og den er også ganske vellykket. En av de største ulempene med denne typen kondensasjonsreagens er imidlertid at hvis den brukes alene, vil det være flere bivirkninger. Forskning viser imidlertid at hvis de tilsettes under aktiveringsprosessen HOBt, kan HOAt Slike reagenser kontrollere bivirkninger til et svært lavt område. Reaksjonsmekanismen er som følger:

Figur 2 DIC Aktiveringsreaksjonsmekanisme

Kondensasjonsreagenser av oniumsalttypen har høy reaktivitet og høy hastighet, og er nå mye brukt, hovedsakelig inkludert: HBTU, TBTU, HATU, PyBOP wait. Under bruken av dette reagenset må en organisk base tilsettes, slik som diisopropyletylamin (DIEA), N- metylmorfolin (NMM). Aminosyren kan aktiveres først etter at denne reagensen er tilsatt. Reaksjonsmekanismen er som følger:

Harpikser som brukes i fast-fase peptidsyntese er vanligvis polystyren-divinylbenzenmaterialer, med størrelser fra 75 til 150 μm. Graden av tverrbinding er mellom 1-2 %, og de fleste av de som brukes nå er 1 %, fordi i denne resin-graden av tverrbinding har{8} DCM{, svellingsegenskaper og har en tredimensjonal-nettverksstruktur, og reaktantmolekylene kan bevege seg fritt inne i harpiksen. Den mest kritiske delen av harpiksen er forbindelsesarmen, som er koblet til harpiksen i den ene enden og fungerer som et reaksjonssted i den andre enden. Harpiksene som for tiden er mye brukt er: PAM, MBHA, Wang, 2-Cl-Trt, Rink-Amide-MBHA wait. i PAM brukes MBHA i BOC-strategi, fordi det er veldig stabilt overfor syre, det må være HF, TFMSA Det kan kun kuttes under sterke sure forhold.

Etter at fast-fase peptidsyntese er fullført, må et passende spaltningsreagens velges for å spalte peptidet fra harpiksen, og deretter utfelles med iseter, samle opp utfellingen ved sentrifugering og HPLC Separere, rense og fryse-tørke for å oppnå det endelige peptidproduktet.

På grunn av de forskjellige harpiksene og aminosyresekvensene som er valgt, er spaltningsmetodene valgt under spaltningen ikke nøyaktig de samme. Generelt velges spaltningsbetingelsene under sure forhold. For PAM, MBHA Resin, vanligvis brukt HF Cutting, må p-kresol, p-merkaptofenol, anisol og andre reagenser tilsettes under kutteprosessen. Og for Wang, Rink-Amide, Trt Resin, vanligvis brukt TFA Cutting, tilsett etylenglykol, anisolsulfid, vann, triisopropylsilan, fenol, etc. under kutteprosessen.

Disse tilsetningsreagensene brukes hovedsakelig som karbokationfangereagenser. Hensikten er å fange opp karbokasjonen som genereres under spaltningsreaksjonen og redusere bireaksjonene forårsaket av angrepet av disse karbokationionene på noen aminosyresidekjeder. Aminosyrene som er mer sannsynlig å produsere bireaksjoner inkluderer: Trp, Tyr. Doseringen av skjærereagens er vanligvis 10-15 ml/g harpiks.

Vanlig brukte skjæreforhold: HF/p-kresol/p-tiokresol(90/5/5), TFA/TIS/EDT/H2O(94/1/2.5/2.5), Reaksjonen utføres vanligvis ved romtemperatur 2 timer-4 timer.

I fastfase peptidsyntese støter vi ofte på problemet med svikt i peptidsyntese eller lav synteseeffektivitet. Hovedårsaken skyldes peptidsekvensen, fordi noen peptidsekvenser dannes på harpiksen. -Bretting endrer svellingsegenskapene til harpiksen, og kan også begrave de aktive stedene for reaksjonen i harpiksen, noe som gjør det vanskelig for reaksjonen å fortsette. Aktuelle rapporter tyder på det

Bruk blandede løsemidler, DMSO/DMF, 6N Guanidin/DMF-løsning

Øk reaksjonstemperaturen eller bruk mikrobølgemetoden

Bruk kaotropiske salter, LiCl, NaClO4 vent.

Bruk de med bedre svelleegenskaper PEG-PS-harpiks, samtidig som du reduserer harpiksbelastningen (0,05-0,2 mmol/g)

​